1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
84
85
86
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
100
101
102
|
+++
title = "Aftenpostens knefall"
[taxonomies]
tags = ["aftenposten", "facebook", "samfunn", "internett"]
[extra]
+++
{% figure(img="aftenposten-fb.jpg") %}
Aftenpostens Espen Egil Hansen skiver brev til Facebook.
{% end %}
I uken som gikk var vi vitne til en heller [flau opptreden] av Aftenpostens
sjefredaktør Espen Egil Hansen. Andre har beskrevet det som at
Aftenposten-redaktøren står [med lua i hånden], og jeg synes beskrivelsen er
treffende. For mens Hansen kritiserer Facebooks dømmekraft overfor hva de bør
tillate publisert på sitt nettsted, så er det hele med en bedende og
underdannig tone. Aftenposten er avhengige av Facebook kan vi lese blant all
smiger om grenseløs makt og nettstedets øvrige fortreffelighet.
<!-- more -->
Aftenpostens sjefredaktør hevder seg senurert, og foreslår en ordning hvor han
(og andre redaktører) skal få spesialprivilegier til å publisere hva de vil
uten at dette skal gjelde "andre brukere av Facebook." Et forslag som er så
dumt at det knapt behøver kommenteres.
Det jeg derimot _skal_ kommentere, er den manglende viljen til å ta et réelt
oppgjør med facebook. Kritikken fra Sjefredaktør Hansen er ikke tatt ut av løse
luften, men den misforstår både hva som er et nettsted som facebook sin rolle i
det hele, og hva som er det _virkelige_ problemet.
La oss ta det siste først: Problemet er hverken facebook i seg selv, eller
deres retningslinjer for bruk av tjenesten. De kan man velge hvorvidt man vil
godta eller ikke. Godtar man dem ikke er det bare å la være å bruke den. Det er
ingen menneskerett å bruke facebook, og følgelig er heller ikke Facebook
forpliktet til å publisere alt hva deres brukere vil. Det har du allerede lest
og godtatt i de nevnte bruksbetingelsene.
*Problemet er derimot* at alle, Aftenposten inkludert, behandler facebook som
om det var en offentlig plass. En institusjon med en samfunnsoppgave, et slags
torg hvor det er plass til alle, og hvor alle kan rope like høyt om hva de har
på hjertet. Mange behandler Facebook som om det _er_ internett!
Men Facebook er ikke et slikt torg. Det er heller ikke internett! Det er én
kommersiell, lukket tjeneste hvor brukerne (dersom de godtar
bruksbetingelsene,) kan kommunisere med hverandre mot at Facebook får lytte på
og bruke informasjonen som utveksles slik de vil. (Spoiler: De vil bruke den
til å selge deg til sine kunder, annonsørene.)
Dette har ingen ting med redaksjonelt ansvar å gjøre, det har ingen ting med
ytringsfrihet å gjøre, og det har ingen ting med sensur å gjøre. Facebook er
ikke en samfunnsinstitusjon eller et fritt kommunikasjonsmiddel. _Det er en
reklamekanal._
Sa jeg at det ikke hadde noe med sensur å gjøre? Sannelig, det gjorde jeg!
[Sensur] er når noen (i hovedsak offentlig myndighet) forhindrer noen fra å
ytre seg om noe i sine egne kanaler. F.eks. når FrP [nektet SAS] å
trykke en artikkel som var kritisk til FrP er det sensur. Når Putin
nekter RT å formidle [kritikk av Putin] er det sensur. Når Aftenposten
ikke vil trykke dette innlegget er det _ikke_ sensur.
Det handler med andre ord ikke om hvorvidt en gitt publikasjon eller nettsted
ønsker å videreformidle det man har ytret. Jeg ville egentlig forvente at en
sjefredaktør forsto dette skillet. Det burde forsåvidt også statsministeren og
andre som har hevet seg på, men jeg forventer naturlig nok mer av en av landets
viktigste redaktører.
*Så hva med oppgjøret?* Jo, norske avisredaktører og andre bør gjøre seg
uavhengige av facebook og andre lignende lukkede tjenester. Sosiale medier har
nok kommet for å bli, men det finnes heldigvis alternativer som ikke legger
samme begrensninger på en.
Aller viktigst er det selvsagt å ha en solid satsning på sine egne websider,
noe de fleste norske aviser er rimelig flinke til.
Neste skritt er å promotere frie løsninger heller enn lukkede og kommersielle
tjenester for sosial interaksjon. F.eks. er [Diaspora] og [GnuSocial]
verdensomspennende sosiale nettverk som drives og utvikles av brukerne selv.
Det er ingen som eier det, og man kan velge blant en rekke servere å koble seg
til, også her i Norge ([flokk.no] (Diaspora), [quitter.no] (GNU social)). De
forskjellige serverne utveksler poster og informasjon seg imellom, slik at man
kan kommunisere og dele artikler og informasjon på tvers av dem. Og det hele er
rimelig fritt for reklame!
I stedet for å promotere facebook ved enhver anledning, kanskje norske
redaksjoner kan bidra til å støtte, utvikle og fremme de frie løsningene i
stedet?
[flau opptreden]: http://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/Kjare-Mark-Jeg-skriver-for-a-fortelle-at-jeg-ikke-vil-etterkomme-kravet-om-a-fjerne-dette-bildet-604142b.html
[med lua i hånden]: http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aftenposten_redakt_ren_med_lua_i_h_nda.html
[Sensur]: https://snl.no/sensur
[nektes SAS]: https://humanistbloggen.blogspot.no/2014/12/sas-stoppar-artikel-om.html
[Diaspora]: https://diasporafoundation.org/
[GNUsocial]: https://gnu.io/
[kritikk av Putin]: https://en.wikipedia.org/wiki/RT_(TV_network)#Treatment_of_Putin_and_Medvedev
[flokk.no]: https://flokk.no
[quitter.no]: https://quitter.no/
|
