diff options
Diffstat (limited to 'content/blog/2017-06-07-internettøkonomien-vs-gamle-problemer/index.md')
| -rw-r--r-- | content/blog/2017-06-07-internettøkonomien-vs-gamle-problemer/index.md | 87 |
1 files changed, 87 insertions, 0 deletions
diff --git a/content/blog/2017-06-07-internettøkonomien-vs-gamle-problemer/index.md b/content/blog/2017-06-07-internettøkonomien-vs-gamle-problemer/index.md new file mode 100644 index 0000000..818d685 --- /dev/null +++ b/content/blog/2017-06-07-internettøkonomien-vs-gamle-problemer/index.md @@ -0,0 +1,87 @@ ++++ +title = "Internettøkonomien vs. gamle problemer" + +[taxonomies] +tags = ["internett", "samfunn"] + +[extra] +author = "harald" ++++ + +{% figure(img="daniel-lobo-free-things.jpg") %} +_["Cosas +gratis"](https://ccsearch.creativecommons.org/image/detail/n_NFucJm7-tuCeSuRoQg8g==)_ +by Daniel Lobo (CC BY 2.0) +{% end %} + +Internett flommer stadig over av nye løsninger på gamle problemer. Det beste av +alt er at løsningene ofte er _gratis_ for forbrukerne. Den siste jeg ble gjort +oppmerksom på er en tjeneste som lar en vennegjeng eller reisefølge føre opp +hvor mye hver betaler for en tur på byen, en reise eller hva som helst. + +Tjenesten regner ut hvem som skylder hverandre penger og hvor mye hver skylder. +Nyttig, praktisk og kan erstattes av en papirlapp. + +Problemet er selvsagt at slike tjenester slett ikke er gratis. De som driver +tjenesten gjør det ikke av veldedighet, men for å tjene penger. Det er det jo +heller ikke noe galt i, men når tjenesten presenteres som gratis er det +[ren_løgn]! Noen må betale for tjenesten, og det er dette som bør gjøre deg +skeptisk. + +<!-- more --> + +Internettøkonomiens løsning på at forbrukere vil ha gratis tjenester samtidig +som de som driver tjenestene vil tjene penger heter _reklame_. I utgangspunktet +høres jo dette heller ikke så ille ut. Annonsører betaler, og vi forbrukerne +får nyttige og morsomme tjenester _helt gratis_. + +Men jeg sa jo nettopp at det ikke er gratis. Det er nemlig litt mer komplisert +enn som så. + +Det er to måter en tjeneste som utgir seg for å være gratis for forbrukerne kan +tjene penger: Enten ved å selge informasjon til annonsører direkte—eller mer +sannsynlig, via et av de etablerte reklamenettverkene—eller så får de penger av +investorer. I begge tilfeller er de avhengige av å skaffe noe som gir selskapet +verdi. Reklamenettverkene betaler ikke for ingenting, og investorene vil på et +tidspunkt ha pengene sine tilbake med gode renter atpåtil. + +Det tjenestene har å tilby de som vil betale er informasjon. _Informasjon om +sine brukere._ Jo mer detaljert og konkret informasjonen er, jo bedre betalt +kan man få. F.eks. informasjon om hvem som deler på utgifter sammen, hva de +faktisk bruker penger på og hvor lang tid de bruker på å betale tilbake er +informasjon som nok er verdt sine bits i gull for reklamenettverkene. + +Tjenestene opererer jo heller ikke i et vakuum. De samler informasjon fra +_mange_ slike tjenester, sammenfatter den, analyserer den, graver i den, og +prøver å skape seg et mest mulig komplett bilde av hver enkelt person. + +Husk at også reklamefinansierte blogger, nettaviser, sosiale media og +fildelingstjenester også er del av disse nettverkene. + +Sammenfatter du all den informasjonen så er det slett ikke vanskelig å tenke +seg at nettverkene etter hvert sitter på ganske detaljert informasjon om +nettopp dine vaner og preferanser, samt hvem du kjenner og omgåes med. Kanskje +også dine lyter og svakheter? + +Informasjonen bruker de til å tilby de virkelige annonsørene et utvalg av +personer som de mener er mest motakelig for nettopp deres reklame. Med andre +ord, de som mest sannsynlig vil la seg påvirke av reklamen. + +Til syvende og sist blir det selvsagt en avveining man må ta. Er +bekvemmeligheten og nytteverdien av tjenesten stor nok til at det er verdt å +betale for den med den informasjonen de vil ha, eller er det kanskje like greit +å bruke en papirlapp og håndtere informasjonen selv? + +Uansett hva man velger for seg selv, er det viktig å være klar over at man +ikke har rett til å ta dette valget _på andres vegne_! Aldri oppgi venners +navn, epostadresse eller annnen identifikasjon til slike tjenester med mindre +du har fått deres _eksplisitte samtykke_. Uansett hvor nyttig du måtte synes +tjenesten er selv. + +{% figure(img="foundation-of-liberty.jpg") %} +_[“Surveillance Is +Privacy”](https://ccsearch.creativecommons.org/image/detail/ATY6-KX7sylzRiUeO_d_xw==)_ +by Tomas (CC BY 2.0) +{% end %} + +[ren løgn]: https://vimeo.com/97505679 |