summaryrefslogtreecommitdiffstats
diff options
context:
space:
mode:
-rw-r--r--content/blog/2016-09-11-aftenpostens-knefall/aftenposten-fb.jpgbin0 -> 100649 bytes
-rw-r--r--content/blog/2016-09-11-aftenpostens-knefall/index.md102
-rw-r--r--content/blog/2017-03-23-pressen-mot-facebook/aftenposten-fb2.jpgbin0 -> 30460 bytes
-rw-r--r--content/blog/2017-03-23-pressen-mot-facebook/index.md73
-rw-r--r--content/blog/2017-04-18-fra-personvern-til-samtykke/index.md21
-rw-r--r--content/blog/2017-06-07-internettøkonomien-vs-gamle-problemer/daniel-lobo-free-things.jpgbin0 -> 1562826 bytes
-rw-r--r--content/blog/2017-06-07-internettøkonomien-vs-gamle-problemer/foundation-of-liberty.jpgbin0 -> 1830959 bytes
-rw-r--r--content/blog/2017-06-07-internettøkonomien-vs-gamle-problemer/index.md87
-rw-r--r--content/blog/2017-06-22-klem-en-sauebonde/flere-dumme-sauer-eirik-refsdal.jpgbin0 -> 63390 bytes
-rw-r--r--content/blog/2017-06-22-klem-en-sauebonde/index.md44
10 files changed, 327 insertions, 0 deletions
diff --git a/content/blog/2016-09-11-aftenpostens-knefall/aftenposten-fb.jpg b/content/blog/2016-09-11-aftenpostens-knefall/aftenposten-fb.jpg
new file mode 100644
index 0000000..0014f05
--- /dev/null
+++ b/content/blog/2016-09-11-aftenpostens-knefall/aftenposten-fb.jpg
Binary files differ
diff --git a/content/blog/2016-09-11-aftenpostens-knefall/index.md b/content/blog/2016-09-11-aftenpostens-knefall/index.md
new file mode 100644
index 0000000..cbb39de
--- /dev/null
+++ b/content/blog/2016-09-11-aftenpostens-knefall/index.md
@@ -0,0 +1,102 @@
++++
+title = "Aftenpostens knefall"
+
+[taxonomies]
+tags = ["aftenposten", "facebook", "samfunn", "internett"]
+
+[extra]
+author = "harald"
++++
+
+{% figure(img="aftenposten-fb.jpg") %}
+Aftenpostens Espen Egil Hansen skiver brev til Facebook.
+{% end %}
+
+I uken som gikk var vi vitne til en heller [flau opptreden] av Aftenpostens
+sjefredaktør Espen Egil Hansen. Andre har beskrevet det som at
+Aftenposten-redaktøren står [med lua i hånden], og jeg synes beskrivelsen er
+treffende. For mens Hansen kritiserer Facebooks dømmekraft overfor hva de bør
+tillate publisert på sitt nettsted, så er det hele med en bedende og
+underdannig tone. Aftenposten er avhengige av Facebook kan vi lese blant all
+smiger om grenseløs makt og nettstedets øvrige fortreffelighet.
+
+<!-- more -->
+
+Aftenpostens sjefredaktør hevder seg senurert, og foreslår en ordning hvor han
+(og andre redaktører) skal få spesialprivilegier til å publisere hva de vil
+uten at dette skal gjelde "andre brukere av Facebook." Et forslag som er så
+dumt at det knapt behøver kommenteres.
+
+Det jeg derimot _skal_ kommentere, er den manglende viljen til å ta et réelt
+oppgjør med facebook. Kritikken fra Sjefredaktør Hansen er ikke tatt ut av løse
+luften, men den misforstår både hva som er et nettsted som facebook sin rolle i
+det hele, og hva som er det _virkelige_ problemet.
+
+La oss ta det siste først: Problemet er hverken facebook i seg selv, eller
+deres retningslinjer for bruk av tjenesten. De kan man velge hvorvidt man vil
+godta eller ikke. Godtar man dem ikke er det bare å la være å bruke den. Det er
+ingen menneskerett å bruke facebook, og følgelig er heller ikke Facebook
+forpliktet til å publisere alt hva deres brukere vil. Det har du allerede lest
+og godtatt i de nevnte bruksbetingelsene.
+
+*Problemet er derimot* at alle, Aftenposten inkludert, behandler facebook som
+om det var en offentlig plass. En institusjon med en samfunnsoppgave, et slags
+torg hvor det er plass til alle, og hvor alle kan rope like høyt om hva de har
+på hjertet. Mange behandler Facebook som om det _er_ internett!
+
+Men Facebook er ikke et slikt torg. Det er heller ikke internett! Det er én
+kommersiell, lukket tjeneste hvor brukerne (dersom de godtar
+bruksbetingelsene,) kan kommunisere med hverandre mot at Facebook får lytte på
+og bruke informasjonen som utveksles slik de vil. (Spoiler: De vil bruke den
+til å selge deg til sine kunder, annonsørene.)
+
+Dette har ingen ting med redaksjonelt ansvar å gjøre, det har ingen ting med
+ytringsfrihet å gjøre, og det har ingen ting med sensur å gjøre. Facebook er
+ikke en samfunnsinstitusjon eller et fritt kommunikasjonsmiddel. _Det er en
+reklamekanal._
+
+Sa jeg at det ikke hadde noe med sensur å gjøre? Sannelig, det gjorde jeg!
+
+[Sensur] er når noen (i hovedsak offentlig myndighet) forhindrer noen fra å
+ytre seg om noe i sine egne kanaler. F.eks. når FrP [nektet SAS] å
+trykke en artikkel som var kritisk til FrP er det sensur. Når Putin
+nekter RT å formidle [kritikk av Putin] er det sensur. Når Aftenposten
+ikke vil trykke dette innlegget er det _ikke_ sensur.
+
+Det handler med andre ord ikke om hvorvidt en gitt publikasjon eller nettsted
+ønsker å videreformidle det man har ytret. Jeg ville egentlig forvente at en
+sjefredaktør forsto dette skillet. Det burde forsåvidt også statsministeren og
+andre som har hevet seg på, men jeg forventer naturlig nok mer av en av landets
+viktigste redaktører.
+
+*Så hva med oppgjøret?* Jo, norske avisredaktører og andre bør gjøre seg
+uavhengige av facebook og andre lignende lukkede tjenester. Sosiale medier har
+nok kommet for å bli, men det finnes heldigvis alternativer som ikke legger
+samme begrensninger på en.
+
+Aller viktigst er det selvsagt å ha en solid satsning på sine egne websider,
+noe de fleste norske aviser er rimelig flinke til.
+
+Neste skritt er å promotere frie løsninger heller enn lukkede og kommersielle
+tjenester for sosial interaksjon. F.eks. er [Diaspora] og [GnuSocial]
+verdensomspennende sosiale nettverk som drives og utvikles av brukerne selv.
+Det er ingen som eier det, og man kan velge blant en rekke servere å koble seg
+til, også her i Norge ([flokk.no] (Diaspora), [quitter.no] (GNU social)). De
+forskjellige serverne utveksler poster og informasjon seg imellom, slik at man
+kan kommunisere og dele artikler og informasjon på tvers av dem. Og det hele er
+rimelig fritt for reklame!
+
+I stedet for å promotere facebook ved enhver anledning, kanskje norske
+redaksjoner kan bidra til å støtte, utvikle og fremme de frie løsningene i
+stedet?
+
+[flau opptreden]: http://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/Kjare-Mark-Jeg-skriver-for-a-fortelle-at-jeg-ikke-vil-etterkomme-kravet-om-a-fjerne-dette-bildet-604142b.html
+[med lua i hånden]: http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aftenposten_redakt_ren_med_lua_i_h_nda.html
+[Sensur]: https://snl.no/sensur
+[nektes SAS]: https://humanistbloggen.blogspot.no/2014/12/sas-stoppar-artikel-om.html
+[Diaspora]: https://diasporafoundation.org/
+[GNUsocial]: https://gnu.io/
+[kritikk av Putin]: https://en.wikipedia.org/wiki/RT_(TV_network)#Treatment_of_Putin_and_Medvedev
+[flokk.no]: https://flokk.no
+[quitter.no]: https://quitter.no/
+
diff --git a/content/blog/2017-03-23-pressen-mot-facebook/aftenposten-fb2.jpg b/content/blog/2017-03-23-pressen-mot-facebook/aftenposten-fb2.jpg
new file mode 100644
index 0000000..fc84b58
--- /dev/null
+++ b/content/blog/2017-03-23-pressen-mot-facebook/aftenposten-fb2.jpg
Binary files differ
diff --git a/content/blog/2017-03-23-pressen-mot-facebook/index.md b/content/blog/2017-03-23-pressen-mot-facebook/index.md
new file mode 100644
index 0000000..422a2fa
--- /dev/null
+++ b/content/blog/2017-03-23-pressen-mot-facebook/index.md
@@ -0,0 +1,73 @@
++++
+title = "Pressen mot facebook"
+
+[taxonomies]
+tags = ["aftenposten", "facebook", "samfunn", "internett"]
+
+[extra]
+author = "harald"
++++
+
+{% figure(img="aftenposten-fb2.jpg") %}
+Aftenposten kjemper virkelig hardt mot Facebook, altså.
+{% end %}
+
+Det er ikke bare Aftenposten som sliter med å skjønne hvilken rolle de har i
+intervevens finurlige maskineri. Fenomenet vi observerer i faksimilen fra
+[dagens nettutgave av Aftenposten] er desverre noe som har blitt såpass
+vanlig at jeg tror mange ikke en gang legger merke til det. Derfor har jeg tatt
+meg bryet med å streke under.
+
+<!-- more -->
+
+Ekstra Bladet sin [opprinnelige artikkel] viser det samme. Mens man med den ene
+hånden leder sine lesere til facebook, prøver man med den andre å signalisere
+at man kjemper imot. Det er det Sølvpilen kalte å tale med kløyvd tunge, og
+fungerer nok rimelig dårlig.
+
+Om noen forlot facebook etter [Espen Egil Hansens
+stunt](/blog/aftenpostens-knefall/) i fjor høst, var det neppe mange.
+Det ville ikke forundre meg stort om effekten heller var det motsatte.
+
+Da [facebook snudde] og tillot Aftenposten og utvalgte andre å poste det
+omtalte bildet ble det omtalt som en seier for pressen. Det er vel også dette
+som er grunnlaget for at Hansen mottar Victor-prisen fra Ekstra Bladet.
+
+Imidlertid er det egentlig ingen ting som har endret seg. De fleste mediehus
+fortsetter etter selvvalgt kurs å lede sine lesere til facebook, og gjør seg
+avhengig av nettstedet for å nå sine egne lesere. Som både Hansen og Tom
+Egeland påpeker i denne artikkelen så er ikke de prinsipielle problemene
+løst. Hansen sier det kanskje greiest selv:
+
+> [Facebook] må anerkjenne at de har blitt et informasjonsfilter – og det har
+> problematiske sider.
+
+Det som _virkelig er_ problematisk er at det er mediehusene og avisene selv som
+har gjort facebook til det informasjonsfilteret de er bekymret over. Uten at de
+selv innser dette vil heller ikke problemet løse seg. Så lenge avisene kappes
+om å være mest mulig tilgjengelig på dette ene nettstedet så vil nødvendigvis
+dette nettstedet også ha makt til å påvirke hva som formidles videre.
+
+Løsningen er ikke nødvendigvis enkel, men den er heller ikke umulig: Gjør det
+enklere å abonnere på nyheter i andre kanaler. En fungerende RSS-strøm er en
+god start! (_Hint Aftenposten!_) Støtt åpne fødererte protokoller som
+[GnuSocial] og [Diaspora]. Her kan til og med mediehusene drifte sine egne
+instanser så er de helt uavhengige av andre enn seg selv.
+
+Og for all del, man trenger ikke kutte navnlestrengen til facebook tvert av. I
+en verden hvor man støtter de åpne protokollene i tillegg til det låste
+monopolet kan man få det beste av begge verdner. Men ved å støtte og oppfordre
+til bruk av de åpne og fødererte protokollene så legger man til rette for en
+fremtid hvor ingen enkeltaktør eier nettet, og hvor ingen på egen hånd kan
+filtrere informasjonen som dere ønsker skal nå ut til andre.
+
+Men ting skjer ikke av seg selv. Noen må tørre å ta det første steget.
+
+Tør du det Espen Egil Hansen?
+
+[dagens nettutgave av Aftenposten]: http://www.aftenposten.no/kultur/Aftenpostens-sjefredaktor-Espen-Egil-Hansen-hedret-for-sin-kamp-mot-Facebook-617588b.html
+[facebook snudde]: http://www.aftenposten.no/kultur/Facebook-snur-om-Vietnam-bildet-604244b.html
+[opprinnelige artikkel]: http://ekstrabladet.dk/flash/filmogtv/lagde-sig-ud-med-mark-zuckerberg-nu-modtager-han-haederspris/6581901
+[GnuSocial]: https://gnu.io/
+[Diaspora]: https://diasporafoundation.org/
+
diff --git a/content/blog/2017-04-18-fra-personvern-til-samtykke/index.md b/content/blog/2017-04-18-fra-personvern-til-samtykke/index.md
new file mode 100644
index 0000000..9e3af37
--- /dev/null
+++ b/content/blog/2017-04-18-fra-personvern-til-samtykke/index.md
@@ -0,0 +1,21 @@
++++
+title = "Fra personvern til samtykke"
+
+[taxonomies]
+tags = ["personvern", "samfunn", "internett"]
+
+[extra]
+author = "harald"
++++
+
+Å snakke om personvern i internettalderen er ikke alltid like enkelt. For det
+første er det i det heletatt veldig lite av det, og for det andre er det
+vanskelig å definere. Hva er informasjon som bør vernes? Hvem skal avgjøre hva
+som er personsensitiv informasjon, og hva som ikke er det? Det én synes er
+ubehagelig å dele kan være helt greit for nestemann.
+
+{{ youtube(id="XsvgWEdydDI") }}
+
+Jeg synes dette foredraget av den danske feministen og aktivisten Emma Holten,
+setter ting i et perspektiv som kanskje er lettere for mange å forstå. Istedet
+for å snakke om personvern snakker hun om _samtykke_.
diff --git a/content/blog/2017-06-07-internettøkonomien-vs-gamle-problemer/daniel-lobo-free-things.jpg b/content/blog/2017-06-07-internettøkonomien-vs-gamle-problemer/daniel-lobo-free-things.jpg
new file mode 100644
index 0000000..354ce12
--- /dev/null
+++ b/content/blog/2017-06-07-internettøkonomien-vs-gamle-problemer/daniel-lobo-free-things.jpg
Binary files differ
diff --git a/content/blog/2017-06-07-internettøkonomien-vs-gamle-problemer/foundation-of-liberty.jpg b/content/blog/2017-06-07-internettøkonomien-vs-gamle-problemer/foundation-of-liberty.jpg
new file mode 100644
index 0000000..f310302
--- /dev/null
+++ b/content/blog/2017-06-07-internettøkonomien-vs-gamle-problemer/foundation-of-liberty.jpg
Binary files differ
diff --git a/content/blog/2017-06-07-internettøkonomien-vs-gamle-problemer/index.md b/content/blog/2017-06-07-internettøkonomien-vs-gamle-problemer/index.md
new file mode 100644
index 0000000..818d685
--- /dev/null
+++ b/content/blog/2017-06-07-internettøkonomien-vs-gamle-problemer/index.md
@@ -0,0 +1,87 @@
++++
+title = "Internettøkonomien vs. gamle problemer"
+
+[taxonomies]
+tags = ["internett", "samfunn"]
+
+[extra]
+author = "harald"
++++
+
+{% figure(img="daniel-lobo-free-things.jpg") %}
+_["Cosas
+gratis"](https://ccsearch.creativecommons.org/image/detail/n_NFucJm7-tuCeSuRoQg8g==)_
+by Daniel Lobo (CC BY 2.0)
+{% end %}
+
+Internett flommer stadig over av nye løsninger på gamle problemer. Det beste av
+alt er at løsningene ofte er _gratis_ for forbrukerne. Den siste jeg ble gjort
+oppmerksom på er en tjeneste som lar en vennegjeng eller reisefølge føre opp
+hvor mye hver betaler for en tur på byen, en reise eller hva som helst.
+
+Tjenesten regner ut hvem som skylder hverandre penger og hvor mye hver skylder.
+Nyttig, praktisk og kan erstattes av en papirlapp.
+
+Problemet er selvsagt at slike tjenester slett ikke er gratis. De som driver
+tjenesten gjør det ikke av veldedighet, men for å tjene penger. Det er det jo
+heller ikke noe galt i, men når tjenesten presenteres som gratis er det
+[ren_løgn]! Noen må betale for tjenesten, og det er dette som bør gjøre deg
+skeptisk.
+
+<!-- more -->
+
+Internettøkonomiens løsning på at forbrukere vil ha gratis tjenester samtidig
+som de som driver tjenestene vil tjene penger heter _reklame_. I utgangspunktet
+høres jo dette heller ikke så ille ut. Annonsører betaler, og vi forbrukerne
+får nyttige og morsomme tjenester _helt gratis_.
+
+Men jeg sa jo nettopp at det ikke er gratis. Det er nemlig litt mer komplisert
+enn som så.
+
+Det er to måter en tjeneste som utgir seg for å være gratis for forbrukerne kan
+tjene penger: Enten ved å selge informasjon til annonsører direkte—eller mer
+sannsynlig, via et av de etablerte reklamenettverkene—eller så får de penger av
+investorer. I begge tilfeller er de avhengige av å skaffe noe som gir selskapet
+verdi. Reklamenettverkene betaler ikke for ingenting, og investorene vil på et
+tidspunkt ha pengene sine tilbake med gode renter atpåtil.
+
+Det tjenestene har å tilby de som vil betale er informasjon. _Informasjon om
+sine brukere._ Jo mer detaljert og konkret informasjonen er, jo bedre betalt
+kan man få. F.eks. informasjon om hvem som deler på utgifter sammen, hva de
+faktisk bruker penger på og hvor lang tid de bruker på å betale tilbake er
+informasjon som nok er verdt sine bits i gull for reklamenettverkene.
+
+Tjenestene opererer jo heller ikke i et vakuum. De samler informasjon fra
+_mange_ slike tjenester, sammenfatter den, analyserer den, graver i den, og
+prøver å skape seg et mest mulig komplett bilde av hver enkelt person.
+
+Husk at også reklamefinansierte blogger, nettaviser, sosiale media og
+fildelingstjenester også er del av disse nettverkene.
+
+Sammenfatter du all den informasjonen så er det slett ikke vanskelig å tenke
+seg at nettverkene etter hvert sitter på ganske detaljert informasjon om
+nettopp dine vaner og preferanser, samt hvem du kjenner og omgåes med. Kanskje
+også dine lyter og svakheter?
+
+Informasjonen bruker de til å tilby de virkelige annonsørene et utvalg av
+personer som de mener er mest motakelig for nettopp deres reklame. Med andre
+ord, de som mest sannsynlig vil la seg påvirke av reklamen.
+
+Til syvende og sist blir det selvsagt en avveining man må ta. Er
+bekvemmeligheten og nytteverdien av tjenesten stor nok til at det er verdt å
+betale for den med den informasjonen de vil ha, eller er det kanskje like greit
+å bruke en papirlapp og håndtere informasjonen selv?
+
+Uansett hva man velger for seg selv, er det viktig å være klar over at man
+ikke har rett til å ta dette valget _på andres vegne_! Aldri oppgi venners
+navn, epostadresse eller annnen identifikasjon til slike tjenester med mindre
+du har fått deres _eksplisitte samtykke_. Uansett hvor nyttig du måtte synes
+tjenesten er selv.
+
+{% figure(img="foundation-of-liberty.jpg") %}
+_[“Surveillance Is
+Privacy”](https://ccsearch.creativecommons.org/image/detail/ATY6-KX7sylzRiUeO_d_xw==)_
+by Tomas (CC BY 2.0)
+{% end %}
+
+[ren løgn]: https://vimeo.com/97505679
diff --git a/content/blog/2017-06-22-klem-en-sauebonde/flere-dumme-sauer-eirik-refsdal.jpg b/content/blog/2017-06-22-klem-en-sauebonde/flere-dumme-sauer-eirik-refsdal.jpg
new file mode 100644
index 0000000..4fc309f
--- /dev/null
+++ b/content/blog/2017-06-22-klem-en-sauebonde/flere-dumme-sauer-eirik-refsdal.jpg
Binary files differ
diff --git a/content/blog/2017-06-22-klem-en-sauebonde/index.md b/content/blog/2017-06-22-klem-en-sauebonde/index.md
new file mode 100644
index 0000000..fbe7484
--- /dev/null
+++ b/content/blog/2017-06-22-klem-en-sauebonde/index.md
@@ -0,0 +1,44 @@
++++
+title = "Klem en sauebonde!"
+
+[taxonomies]
+tags = ["sau", "rovdyr", "politikk"]
+
+[extra]
+author = "harald"
++++
+
+{% figure(img="flere-dumme-sauer-eirik-refsdal.jpg") %}
+_[Flere dumme sauer](https://www.flickr.com/photos/eirikref/77142228)_ by
+_[Eirik Refsdal](https://www.flickr.com/people/eirikref/)_
+([CC BY 2.0](https://creativecommons.org/licenses/by/2.0))
+{% end %}
+
+Sauebonde Marianne Dolpen skriver i [et innlegg i Dagbladet] at det burde vært
+skuddpremie på henne. I hvertfall i følge kommentarer hun kan lese om sin
+yrkesgruppe på ymse fora på nettet. Så for å motvirke netthatet vil jeg fremme
+et forslag: Klem en sauebonde! Gjerne i dag om du har mulighet, ellers ved
+anledning.
+
+<!-- more -->
+
+Nå hører jeg riktignok til de som mener at det skal være plass for rovdyr i
+norsk fauna. Ikke bare ulv, men jerv, bjørn og gaupe med. Riktignok har jeg
+ikke sett noen av disse dyrene selv, men det handler ikke så mye om det. Det
+koker mer ned til et prinsipielt spørsmål om mennesket har rett til å diktere
+naturens sammensetning eller ikke. Jeg mener at det har vi ikke. Så bor man i
+strøk med rovdyr så må man innrette seg etter det, ikke kreve at rovdyrene skal
+ryddes av veien.
+
+Men jeg mener jo heller ikke at mennesket ikke kan forvalte og høste av
+naturen. Sauehold er en viktig næring i Norge og også en viktig del av den
+norske faunaen. Så kan vi ikke prøve å finne en løsning som gjør at Marianne og
+alle andre sauebønder kan føle seg noenlunde trygge på sine dyrs (og egne)
+vegne?
+
+Og mens vi er i gang kanskje vi kunne sørge for at hun og de andre også får en
+anstendig lønn, og overskudd nok til å ha råd til at noen gjeter sauene deres
+når de er på sommerbeite i utmarka? Så kan vi ha plass til rovdyrene også!
+Kiloprisen for sauekjøtt ville nok gå litt opp, men det er det vel verdt?
+
+[et innlegg i Dagbladet]: https://www.dagbladet.no/kultur/det-burde-vaert-skuddpremie-pa-meg/67728995