From 5d99d6af994239954a42807cc22f9c0bf241618a Mon Sep 17 00:00:00 2001 From: Harald Eilertsen Date: Wed, 3 Jun 2020 15:18:24 +0200 Subject: More old posts imported. --- .../aftenposten-fb.jpg | Bin 0 -> 100649 bytes .../blog/2016-09-11-aftenpostens-knefall/index.md | 102 +++++++++++++++++++++ .../aftenposten-fb2.jpg | Bin 0 -> 30460 bytes .../blog/2017-03-23-pressen-mot-facebook/index.md | 73 +++++++++++++++ .../index.md | 21 +++++ .../daniel-lobo-free-things.jpg" | Bin 0 -> 1562826 bytes .../foundation-of-liberty.jpg" | Bin 0 -> 1830959 bytes .../index.md" | 87 ++++++++++++++++++ .../flere-dumme-sauer-eirik-refsdal.jpg | Bin 0 -> 63390 bytes content/blog/2017-06-22-klem-en-sauebonde/index.md | 44 +++++++++ 10 files changed, 327 insertions(+) create mode 100644 content/blog/2016-09-11-aftenpostens-knefall/aftenposten-fb.jpg create mode 100644 content/blog/2016-09-11-aftenpostens-knefall/index.md create mode 100644 content/blog/2017-03-23-pressen-mot-facebook/aftenposten-fb2.jpg create mode 100644 content/blog/2017-03-23-pressen-mot-facebook/index.md create mode 100644 content/blog/2017-04-18-fra-personvern-til-samtykke/index.md create mode 100644 "content/blog/2017-06-07-internett\303\270konomien-vs-gamle-problemer/daniel-lobo-free-things.jpg" create mode 100644 "content/blog/2017-06-07-internett\303\270konomien-vs-gamle-problemer/foundation-of-liberty.jpg" create mode 100644 "content/blog/2017-06-07-internett\303\270konomien-vs-gamle-problemer/index.md" create mode 100644 content/blog/2017-06-22-klem-en-sauebonde/flere-dumme-sauer-eirik-refsdal.jpg create mode 100644 content/blog/2017-06-22-klem-en-sauebonde/index.md diff --git a/content/blog/2016-09-11-aftenpostens-knefall/aftenposten-fb.jpg b/content/blog/2016-09-11-aftenpostens-knefall/aftenposten-fb.jpg new file mode 100644 index 0000000..0014f05 Binary files /dev/null and b/content/blog/2016-09-11-aftenpostens-knefall/aftenposten-fb.jpg differ diff --git a/content/blog/2016-09-11-aftenpostens-knefall/index.md b/content/blog/2016-09-11-aftenpostens-knefall/index.md new file mode 100644 index 0000000..cbb39de --- /dev/null +++ b/content/blog/2016-09-11-aftenpostens-knefall/index.md @@ -0,0 +1,102 @@ ++++ +title = "Aftenpostens knefall" + +[taxonomies] +tags = ["aftenposten", "facebook", "samfunn", "internett"] + +[extra] +author = "harald" ++++ + +{% figure(img="aftenposten-fb.jpg") %} +Aftenpostens Espen Egil Hansen skiver brev til Facebook. +{% end %} + +I uken som gikk var vi vitne til en heller [flau opptreden] av Aftenpostens +sjefredaktør Espen Egil Hansen. Andre har beskrevet det som at +Aftenposten-redaktøren står [med lua i hånden], og jeg synes beskrivelsen er +treffende. For mens Hansen kritiserer Facebooks dømmekraft overfor hva de bør +tillate publisert på sitt nettsted, så er det hele med en bedende og +underdannig tone. Aftenposten er avhengige av Facebook kan vi lese blant all +smiger om grenseløs makt og nettstedets øvrige fortreffelighet. + + + +Aftenpostens sjefredaktør hevder seg senurert, og foreslår en ordning hvor han +(og andre redaktører) skal få spesialprivilegier til å publisere hva de vil +uten at dette skal gjelde "andre brukere av Facebook." Et forslag som er så +dumt at det knapt behøver kommenteres. + +Det jeg derimot _skal_ kommentere, er den manglende viljen til å ta et réelt +oppgjør med facebook. Kritikken fra Sjefredaktør Hansen er ikke tatt ut av løse +luften, men den misforstår både hva som er et nettsted som facebook sin rolle i +det hele, og hva som er det _virkelige_ problemet. + +La oss ta det siste først: Problemet er hverken facebook i seg selv, eller +deres retningslinjer for bruk av tjenesten. De kan man velge hvorvidt man vil +godta eller ikke. Godtar man dem ikke er det bare å la være å bruke den. Det er +ingen menneskerett å bruke facebook, og følgelig er heller ikke Facebook +forpliktet til å publisere alt hva deres brukere vil. Det har du allerede lest +og godtatt i de nevnte bruksbetingelsene. + +*Problemet er derimot* at alle, Aftenposten inkludert, behandler facebook som +om det var en offentlig plass. En institusjon med en samfunnsoppgave, et slags +torg hvor det er plass til alle, og hvor alle kan rope like høyt om hva de har +på hjertet. Mange behandler Facebook som om det _er_ internett! + +Men Facebook er ikke et slikt torg. Det er heller ikke internett! Det er én +kommersiell, lukket tjeneste hvor brukerne (dersom de godtar +bruksbetingelsene,) kan kommunisere med hverandre mot at Facebook får lytte på +og bruke informasjonen som utveksles slik de vil. (Spoiler: De vil bruke den +til å selge deg til sine kunder, annonsørene.) + +Dette har ingen ting med redaksjonelt ansvar å gjøre, det har ingen ting med +ytringsfrihet å gjøre, og det har ingen ting med sensur å gjøre. Facebook er +ikke en samfunnsinstitusjon eller et fritt kommunikasjonsmiddel. _Det er en +reklamekanal._ + +Sa jeg at det ikke hadde noe med sensur å gjøre? Sannelig, det gjorde jeg! + +[Sensur] er når noen (i hovedsak offentlig myndighet) forhindrer noen fra å +ytre seg om noe i sine egne kanaler. F.eks. når FrP [nektet SAS] å +trykke en artikkel som var kritisk til FrP er det sensur. Når Putin +nekter RT å formidle [kritikk av Putin] er det sensur. Når Aftenposten +ikke vil trykke dette innlegget er det _ikke_ sensur. + +Det handler med andre ord ikke om hvorvidt en gitt publikasjon eller nettsted +ønsker å videreformidle det man har ytret. Jeg ville egentlig forvente at en +sjefredaktør forsto dette skillet. Det burde forsåvidt også statsministeren og +andre som har hevet seg på, men jeg forventer naturlig nok mer av en av landets +viktigste redaktører. + +*Så hva med oppgjøret?* Jo, norske avisredaktører og andre bør gjøre seg +uavhengige av facebook og andre lignende lukkede tjenester. Sosiale medier har +nok kommet for å bli, men det finnes heldigvis alternativer som ikke legger +samme begrensninger på en. + +Aller viktigst er det selvsagt å ha en solid satsning på sine egne websider, +noe de fleste norske aviser er rimelig flinke til. + +Neste skritt er å promotere frie løsninger heller enn lukkede og kommersielle +tjenester for sosial interaksjon. F.eks. er [Diaspora] og [GnuSocial] +verdensomspennende sosiale nettverk som drives og utvikles av brukerne selv. +Det er ingen som eier det, og man kan velge blant en rekke servere å koble seg +til, også her i Norge ([flokk.no] (Diaspora), [quitter.no] (GNU social)). De +forskjellige serverne utveksler poster og informasjon seg imellom, slik at man +kan kommunisere og dele artikler og informasjon på tvers av dem. Og det hele er +rimelig fritt for reklame! + +I stedet for å promotere facebook ved enhver anledning, kanskje norske +redaksjoner kan bidra til å støtte, utvikle og fremme de frie løsningene i +stedet? + +[flau opptreden]: http://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/Kjare-Mark-Jeg-skriver-for-a-fortelle-at-jeg-ikke-vil-etterkomme-kravet-om-a-fjerne-dette-bildet-604142b.html +[med lua i hånden]: http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aftenposten_redakt_ren_med_lua_i_h_nda.html +[Sensur]: https://snl.no/sensur +[nektes SAS]: https://humanistbloggen.blogspot.no/2014/12/sas-stoppar-artikel-om.html +[Diaspora]: https://diasporafoundation.org/ +[GNUsocial]: https://gnu.io/ +[kritikk av Putin]: https://en.wikipedia.org/wiki/RT_(TV_network)#Treatment_of_Putin_and_Medvedev +[flokk.no]: https://flokk.no +[quitter.no]: https://quitter.no/ + diff --git a/content/blog/2017-03-23-pressen-mot-facebook/aftenposten-fb2.jpg b/content/blog/2017-03-23-pressen-mot-facebook/aftenposten-fb2.jpg new file mode 100644 index 0000000..fc84b58 Binary files /dev/null and b/content/blog/2017-03-23-pressen-mot-facebook/aftenposten-fb2.jpg differ diff --git a/content/blog/2017-03-23-pressen-mot-facebook/index.md b/content/blog/2017-03-23-pressen-mot-facebook/index.md new file mode 100644 index 0000000..422a2fa --- /dev/null +++ b/content/blog/2017-03-23-pressen-mot-facebook/index.md @@ -0,0 +1,73 @@ ++++ +title = "Pressen mot facebook" + +[taxonomies] +tags = ["aftenposten", "facebook", "samfunn", "internett"] + +[extra] +author = "harald" ++++ + +{% figure(img="aftenposten-fb2.jpg") %} +Aftenposten kjemper virkelig hardt mot Facebook, altså. +{% end %} + +Det er ikke bare Aftenposten som sliter med å skjønne hvilken rolle de har i +intervevens finurlige maskineri. Fenomenet vi observerer i faksimilen fra +[dagens nettutgave av Aftenposten] er desverre noe som har blitt såpass +vanlig at jeg tror mange ikke en gang legger merke til det. Derfor har jeg tatt +meg bryet med å streke under. + + + +Ekstra Bladet sin [opprinnelige artikkel] viser det samme. Mens man med den ene +hånden leder sine lesere til facebook, prøver man med den andre å signalisere +at man kjemper imot. Det er det Sølvpilen kalte å tale med kløyvd tunge, og +fungerer nok rimelig dårlig. + +Om noen forlot facebook etter [Espen Egil Hansens +stunt](/blog/aftenpostens-knefall/) i fjor høst, var det neppe mange. +Det ville ikke forundre meg stort om effekten heller var det motsatte. + +Da [facebook snudde] og tillot Aftenposten og utvalgte andre å poste det +omtalte bildet ble det omtalt som en seier for pressen. Det er vel også dette +som er grunnlaget for at Hansen mottar Victor-prisen fra Ekstra Bladet. + +Imidlertid er det egentlig ingen ting som har endret seg. De fleste mediehus +fortsetter etter selvvalgt kurs å lede sine lesere til facebook, og gjør seg +avhengig av nettstedet for å nå sine egne lesere. Som både Hansen og Tom +Egeland påpeker i denne artikkelen så er ikke de prinsipielle problemene +løst. Hansen sier det kanskje greiest selv: + +> [Facebook] må anerkjenne at de har blitt et informasjonsfilter – og det har +> problematiske sider. + +Det som _virkelig er_ problematisk er at det er mediehusene og avisene selv som +har gjort facebook til det informasjonsfilteret de er bekymret over. Uten at de +selv innser dette vil heller ikke problemet løse seg. Så lenge avisene kappes +om å være mest mulig tilgjengelig på dette ene nettstedet så vil nødvendigvis +dette nettstedet også ha makt til å påvirke hva som formidles videre. + +Løsningen er ikke nødvendigvis enkel, men den er heller ikke umulig: Gjør det +enklere å abonnere på nyheter i andre kanaler. En fungerende RSS-strøm er en +god start! (_Hint Aftenposten!_) Støtt åpne fødererte protokoller som +[GnuSocial] og [Diaspora]. Her kan til og med mediehusene drifte sine egne +instanser så er de helt uavhengige av andre enn seg selv. + +Og for all del, man trenger ikke kutte navnlestrengen til facebook tvert av. I +en verden hvor man støtter de åpne protokollene i tillegg til det låste +monopolet kan man få det beste av begge verdner. Men ved å støtte og oppfordre +til bruk av de åpne og fødererte protokollene så legger man til rette for en +fremtid hvor ingen enkeltaktør eier nettet, og hvor ingen på egen hånd kan +filtrere informasjonen som dere ønsker skal nå ut til andre. + +Men ting skjer ikke av seg selv. Noen må tørre å ta det første steget. + +Tør du det Espen Egil Hansen? + +[dagens nettutgave av Aftenposten]: http://www.aftenposten.no/kultur/Aftenpostens-sjefredaktor-Espen-Egil-Hansen-hedret-for-sin-kamp-mot-Facebook-617588b.html +[facebook snudde]: http://www.aftenposten.no/kultur/Facebook-snur-om-Vietnam-bildet-604244b.html +[opprinnelige artikkel]: http://ekstrabladet.dk/flash/filmogtv/lagde-sig-ud-med-mark-zuckerberg-nu-modtager-han-haederspris/6581901 +[GnuSocial]: https://gnu.io/ +[Diaspora]: https://diasporafoundation.org/ + diff --git a/content/blog/2017-04-18-fra-personvern-til-samtykke/index.md b/content/blog/2017-04-18-fra-personvern-til-samtykke/index.md new file mode 100644 index 0000000..9e3af37 --- /dev/null +++ b/content/blog/2017-04-18-fra-personvern-til-samtykke/index.md @@ -0,0 +1,21 @@ ++++ +title = "Fra personvern til samtykke" + +[taxonomies] +tags = ["personvern", "samfunn", "internett"] + +[extra] +author = "harald" ++++ + +Å snakke om personvern i internettalderen er ikke alltid like enkelt. For det +første er det i det heletatt veldig lite av det, og for det andre er det +vanskelig å definere. Hva er informasjon som bør vernes? Hvem skal avgjøre hva +som er personsensitiv informasjon, og hva som ikke er det? Det én synes er +ubehagelig å dele kan være helt greit for nestemann. + +{{ youtube(id="XsvgWEdydDI") }} + +Jeg synes dette foredraget av den danske feministen og aktivisten Emma Holten, +setter ting i et perspektiv som kanskje er lettere for mange å forstå. Istedet +for å snakke om personvern snakker hun om _samtykke_. diff --git "a/content/blog/2017-06-07-internett\303\270konomien-vs-gamle-problemer/daniel-lobo-free-things.jpg" "b/content/blog/2017-06-07-internett\303\270konomien-vs-gamle-problemer/daniel-lobo-free-things.jpg" new file mode 100644 index 0000000..354ce12 Binary files /dev/null and "b/content/blog/2017-06-07-internett\303\270konomien-vs-gamle-problemer/daniel-lobo-free-things.jpg" differ diff --git "a/content/blog/2017-06-07-internett\303\270konomien-vs-gamle-problemer/foundation-of-liberty.jpg" "b/content/blog/2017-06-07-internett\303\270konomien-vs-gamle-problemer/foundation-of-liberty.jpg" new file mode 100644 index 0000000..f310302 Binary files /dev/null and "b/content/blog/2017-06-07-internett\303\270konomien-vs-gamle-problemer/foundation-of-liberty.jpg" differ diff --git "a/content/blog/2017-06-07-internett\303\270konomien-vs-gamle-problemer/index.md" "b/content/blog/2017-06-07-internett\303\270konomien-vs-gamle-problemer/index.md" new file mode 100644 index 0000000..818d685 --- /dev/null +++ "b/content/blog/2017-06-07-internett\303\270konomien-vs-gamle-problemer/index.md" @@ -0,0 +1,87 @@ ++++ +title = "Internettøkonomien vs. gamle problemer" + +[taxonomies] +tags = ["internett", "samfunn"] + +[extra] +author = "harald" ++++ + +{% figure(img="daniel-lobo-free-things.jpg") %} +_["Cosas +gratis"](https://ccsearch.creativecommons.org/image/detail/n_NFucJm7-tuCeSuRoQg8g==)_ +by Daniel Lobo (CC BY 2.0) +{% end %} + +Internett flommer stadig over av nye løsninger på gamle problemer. Det beste av +alt er at løsningene ofte er _gratis_ for forbrukerne. Den siste jeg ble gjort +oppmerksom på er en tjeneste som lar en vennegjeng eller reisefølge føre opp +hvor mye hver betaler for en tur på byen, en reise eller hva som helst. + +Tjenesten regner ut hvem som skylder hverandre penger og hvor mye hver skylder. +Nyttig, praktisk og kan erstattes av en papirlapp. + +Problemet er selvsagt at slike tjenester slett ikke er gratis. De som driver +tjenesten gjør det ikke av veldedighet, men for å tjene penger. Det er det jo +heller ikke noe galt i, men når tjenesten presenteres som gratis er det +[ren_løgn]! Noen må betale for tjenesten, og det er dette som bør gjøre deg +skeptisk. + + + +Internettøkonomiens løsning på at forbrukere vil ha gratis tjenester samtidig +som de som driver tjenestene vil tjene penger heter _reklame_. I utgangspunktet +høres jo dette heller ikke så ille ut. Annonsører betaler, og vi forbrukerne +får nyttige og morsomme tjenester _helt gratis_. + +Men jeg sa jo nettopp at det ikke er gratis. Det er nemlig litt mer komplisert +enn som så. + +Det er to måter en tjeneste som utgir seg for å være gratis for forbrukerne kan +tjene penger: Enten ved å selge informasjon til annonsører direkte—eller mer +sannsynlig, via et av de etablerte reklamenettverkene—eller så får de penger av +investorer. I begge tilfeller er de avhengige av å skaffe noe som gir selskapet +verdi. Reklamenettverkene betaler ikke for ingenting, og investorene vil på et +tidspunkt ha pengene sine tilbake med gode renter atpåtil. + +Det tjenestene har å tilby de som vil betale er informasjon. _Informasjon om +sine brukere._ Jo mer detaljert og konkret informasjonen er, jo bedre betalt +kan man få. F.eks. informasjon om hvem som deler på utgifter sammen, hva de +faktisk bruker penger på og hvor lang tid de bruker på å betale tilbake er +informasjon som nok er verdt sine bits i gull for reklamenettverkene. + +Tjenestene opererer jo heller ikke i et vakuum. De samler informasjon fra +_mange_ slike tjenester, sammenfatter den, analyserer den, graver i den, og +prøver å skape seg et mest mulig komplett bilde av hver enkelt person. + +Husk at også reklamefinansierte blogger, nettaviser, sosiale media og +fildelingstjenester også er del av disse nettverkene. + +Sammenfatter du all den informasjonen så er det slett ikke vanskelig å tenke +seg at nettverkene etter hvert sitter på ganske detaljert informasjon om +nettopp dine vaner og preferanser, samt hvem du kjenner og omgåes med. Kanskje +også dine lyter og svakheter? + +Informasjonen bruker de til å tilby de virkelige annonsørene et utvalg av +personer som de mener er mest motakelig for nettopp deres reklame. Med andre +ord, de som mest sannsynlig vil la seg påvirke av reklamen. + +Til syvende og sist blir det selvsagt en avveining man må ta. Er +bekvemmeligheten og nytteverdien av tjenesten stor nok til at det er verdt å +betale for den med den informasjonen de vil ha, eller er det kanskje like greit +å bruke en papirlapp og håndtere informasjonen selv? + +Uansett hva man velger for seg selv, er det viktig å være klar over at man +ikke har rett til å ta dette valget _på andres vegne_! Aldri oppgi venners +navn, epostadresse eller annnen identifikasjon til slike tjenester med mindre +du har fått deres _eksplisitte samtykke_. Uansett hvor nyttig du måtte synes +tjenesten er selv. + +{% figure(img="foundation-of-liberty.jpg") %} +_[“Surveillance Is +Privacy”](https://ccsearch.creativecommons.org/image/detail/ATY6-KX7sylzRiUeO_d_xw==)_ +by Tomas (CC BY 2.0) +{% end %} + +[ren løgn]: https://vimeo.com/97505679 diff --git a/content/blog/2017-06-22-klem-en-sauebonde/flere-dumme-sauer-eirik-refsdal.jpg b/content/blog/2017-06-22-klem-en-sauebonde/flere-dumme-sauer-eirik-refsdal.jpg new file mode 100644 index 0000000..4fc309f Binary files /dev/null and b/content/blog/2017-06-22-klem-en-sauebonde/flere-dumme-sauer-eirik-refsdal.jpg differ diff --git a/content/blog/2017-06-22-klem-en-sauebonde/index.md b/content/blog/2017-06-22-klem-en-sauebonde/index.md new file mode 100644 index 0000000..fbe7484 --- /dev/null +++ b/content/blog/2017-06-22-klem-en-sauebonde/index.md @@ -0,0 +1,44 @@ ++++ +title = "Klem en sauebonde!" + +[taxonomies] +tags = ["sau", "rovdyr", "politikk"] + +[extra] +author = "harald" ++++ + +{% figure(img="flere-dumme-sauer-eirik-refsdal.jpg") %} +_[Flere dumme sauer](https://www.flickr.com/photos/eirikref/77142228)_ by +_[Eirik Refsdal](https://www.flickr.com/people/eirikref/)_ +([CC BY 2.0](https://creativecommons.org/licenses/by/2.0)) +{% end %} + +Sauebonde Marianne Dolpen skriver i [et innlegg i Dagbladet] at det burde vært +skuddpremie på henne. I hvertfall i følge kommentarer hun kan lese om sin +yrkesgruppe på ymse fora på nettet. Så for å motvirke netthatet vil jeg fremme +et forslag: Klem en sauebonde! Gjerne i dag om du har mulighet, ellers ved +anledning. + + + +Nå hører jeg riktignok til de som mener at det skal være plass for rovdyr i +norsk fauna. Ikke bare ulv, men jerv, bjørn og gaupe med. Riktignok har jeg +ikke sett noen av disse dyrene selv, men det handler ikke så mye om det. Det +koker mer ned til et prinsipielt spørsmål om mennesket har rett til å diktere +naturens sammensetning eller ikke. Jeg mener at det har vi ikke. Så bor man i +strøk med rovdyr så må man innrette seg etter det, ikke kreve at rovdyrene skal +ryddes av veien. + +Men jeg mener jo heller ikke at mennesket ikke kan forvalte og høste av +naturen. Sauehold er en viktig næring i Norge og også en viktig del av den +norske faunaen. Så kan vi ikke prøve å finne en løsning som gjør at Marianne og +alle andre sauebønder kan føle seg noenlunde trygge på sine dyrs (og egne) +vegne? + +Og mens vi er i gang kanskje vi kunne sørge for at hun og de andre også får en +anstendig lønn, og overskudd nok til å ha råd til at noen gjeter sauene deres +når de er på sommerbeite i utmarka? Så kan vi ha plass til rovdyrene også! +Kiloprisen for sauekjøtt ville nok gå litt opp, men det er det vel verdt? + +[et innlegg i Dagbladet]: https://www.dagbladet.no/kultur/det-burde-vaert-skuddpremie-pa-meg/67728995 -- cgit v1.2.3